Å være glad i et dyr

Jeg har alltid hatt dyr. Kaniner, undulater og hund hjemme hos mamma og pappa. Men jeg hadde aldri katt og var heller ikke spesielt glad i katter. Mamma har aldri likt katter og jeg var av den oppfatningen at katter bare var dumme dyr som bæsjet i blomsterbedet til naboen. Og når jeg da ble sammen med kjære hadde han katter. Og han hadde i motsetning til meg hatt katter hele livet. Jeg husker at jeg nesten var redd for kattene. Jeg ville liksom ikke kose eller smeike de. Følte at alle sammen alltid bare så stygt på meg og liksom ikke likte meg. Og da likte jeg heller ikke dem.

Sommeren 2012 fikk vi en ny katt, en kattunge. En gul liten guttepus, som vi kalte Simba. Sommeren 2013 fikk mammaen til Simba et kull med kattunger, 3 stykker. Alle i hver sin farge. To guttepuser og ei jente. Jeg falt pladask. Den lille sorte, nydelige jente kattungen. Og av en eller annen grunn ville ikke mammapusen være sammen med denne ene lille kattungen, så vi tok den inn til oss. (Mammaen er utekatt og bor på loftet over bryggerhuset, ungene var født der).

Jeg matet henne og hun sov i en liten eske med teppe oppi, ved siden av sengen vår. Hun elsket å sove på sofaen, gjerne i halsgropen på meg eller kjære, og om jeg måtte ut et øyeblikk for å gå på badet - sto hun og mjauet etter oss. De sier jo at kattunger som blir forlatt av mammaen sin blir ekstra klengete på eierne sine, og ja, kanskje stemmer det. Men du føler fremdeles at du blir satt virkelig pris på.

Pus er ikke blitt 1 år ennå, men likevel har jeg aldri vært så glad i et dyr. Hun er så god å klemme på. Hun er der om jeg er lei meg eller om jeg bare vil ha litt selskap på sofaen. Hun er så morsom også. Elsker å leke, spesielt med ledninger - hvite ledninger. Kan si at det er gått med en del ladere og head-set. Garn er også en innertier. Roper jeg på henne, kommer hun. Hvis hun vil ut en tur hopper hun opp i vinduet og sitter der til jeg slipper henne ut. Hun spiser bare av sin egen matskål og ikke de andres, og om hun får godbiter knurrer hun på de andre kattene og løper under spisebordet for å spise de for seg selv - så ingen av de andre kan ta den ekstra gode snacksen fra henne.

Vi har nå 3 katter, men det er noe spesielt med denne lille pusen. Det er liksom min pus, som jeg er blitt så fryktelig glad i. Kan ikke se for meg at det skal skje noe med henne.

.. det ble et veldig langt innlegg, om en katt. Men det er jo ikke hvilken som helst katt heller. Det er min pus.
Søsteren min syns det er så rart, at jeg er blitt så glad i katter. Men sånn er det, når du blir glad i dyret ditt.