Om å gi, ikke bare ta

Noen ganger tenker jeg på at vi er alt for opptatt av oss selv. Vi gir lite av oss selv til andre, men tar gjerne så mye vi kan for egen vinning. Jeg tenker at det er mange ting en kan gjøre, for å gi andre litt mer oppmerksomhet og bedre selvtilitt i en ellers hard hverdag. Om jeg snakker med noen som smiler, ler og er hyggelige - som virkelig byr på seg selv, så lyser det opp min dag. Positivitet er vitkig. Det å kunne snakke og lytte til andre, er en god egenskap, som det også er viktig å bruke. Du kan faktisk være et lite lyspunkt i noens liv. Det å bare komme med et lite kompliment om at noen er fine på håret, eller har på seg fine sko for den saks skyld, kan gi noen en positiv boost på en ellers kjedelig dag.

Tar et eksempel fra jobben i går:

Meg: Må bare si at du var utrolig stilig på håret. 
Ansiktet på damen foran disken lyser opp.
Hun: Tusen takk! Jeg har akkurat klipt av meg alt håret nesten, 
og er egentlig skikkelig skeptisk til denne frisyren. 
Hun hadde kort hår som var dratt bakover på skrå. Veldig stilig.
Meg: Jeg syns i alle fall at du kledde det utolig godt!
Hun: Tusen takk, det setter jeg virkelig pris på! *Smiler*

Hun visste ikke at jeg kom til å gi henne et kompliment om håret, og det virkelig sjokkerte henne at jeg gjorde det. Jeg hadde aldri sett eller snakket med dama før. Men hun gikk strålende blid og førnøyd ut av butikken etterpå. Sånne ting setter jeg veldig pris på. Bare det at noen sier en fin ting til meg, eller at kjæresten tenner på stearinlys på en tirsdag, at vi kan tulle med hverandre på jobben, smile til de ansatte på Kiwi. Jeg blir glad av at andre er glade. Utstråling har så mye å si. Det er jo ikke sikkert at alle har det så bra, og da kan kanskje du være akkurat den personen som gir et lite lyspunkt i livet akkurat den dagen! En må gi av seg selv, ikke bare ta i mot. Det syns jeg er veldig fint å tenke på, og det syns jeg dere skal tenke på dere også.